Bare en hest for deg, ALT i verden for meg…Estimert lesetid: 4 minutter

Mange av mine bekjentskaper opp i gjennom livet er hestevenner, folk som jeg har møtt i stallgangen, på hesteryggen eller andre plasser det lukter hest. Selv om det begynner å bli noen år siden siden jeg var en del av gjengen, så er minnene fra hestemiljøet sterke. Jeg møtte så mange flotte folk som delte min fasinasjon og interesse for de store vakkerskapningene. De firbeinte, sterke, stødige med mørke, kloke øyne og myke muler, som viser oss tobeinte tullinger en sånn tillit og hengivenhet at selv den mest trøblete sjel kan finne mestring og vennskap. Livet tok en brå vendig eller to og avstanden tilbake til stallen er lang, og tomrommet vanskelig å fylle.

Bekymringsfri sone

Selv om jeg ikke har klart å slippe folk så nært innpå livet mitt tidligere, så er det mange av hestevennene jeg totalt sett har tilbragt en svært anseelig mengde timer sammen med, med et greip i hånda over hver vår trillebår med hestemøkk. Mange gode samtaler, råd og erfaringer ble delt på stallgangen, mens hestepærer og sagflis fløy vegg-i-mellom. Her følte jeg meg tryggere enn noe annet sted, dette var mitt domene, min avstikker fra hverdagens bekymringer og problemer.

Kleskode: SVÆRT uformell, med innslag av vinterpels

Jeg kunne ikke brydd meg mer om at jeg troppa opp i hullete jakke, gjørme til over knærne og hestehår over det hele, gjerne toppa av tidenes hjelmsveis og eim av hest til evigheten og forbi, stallen va friområde. Så lenge samtaleemnet var ulike varianter av temaet hest, så føltes det greit å la praten gå, mens jeg dessverre i mange andre settinger pleide, og pleier fortsatt, å pakke sekken relativt kjapt, i frykt for at katta eller noe annet rart skal smette ut. Jeg håper alle hestefolk får oppleve det gode og inkluderende miljøet, slik jeg har gjort, det er dessverre ikke alle steder det hersker harmoni i stallgangen.

Et prestisjeprosjekt

Jeg var godt voksen da jeg ble hesteeier siste gang, og hadde i følge flere mistet både vett og forstand da jeg gikk hen og kjøpte hest for sparepenger, lommerusk, flaskepant og vel så det. Har aldri følt meg så ufornuftig fornuftig, hverken før eller etter! Prestisjehesten var min drøm som ble virkelighet. Da denne vakre damen trampet av transporten en vårdag i mai 2008 og ble min høytflyvende hollandske følgesvenn, visste jeg ikke hvilken fot jeg skulle stå på, og måtte klype meg i armen mange ganger for å sjekke om jeg var våken eller ei.

Første ridetur på nye hjemtrakter i mai 2008, husker det som det var i går!

Jeg hadde så store planer og mål for oss to, kjære prestisjehesten, som vi aldri rakk å komme i mål med, før du brakk beinet og jeg måtte la deg reise til de evige beitemarker i september 2014, men du verden du ga meg så mye, og du var verdt din vekt i gull (648 kg på vekta til biltilsynet…!)

Nattmat i friluft

Når jeg ei søvnløs natt kikker ut av vinduet, på denne tida av året, når beitesesongen nærmer seg slutten, så er det ingenting jeg savner mer enn å besøke en salig beitetjukk hest, ei dunkel, og disig sommernatt, i duggfriskt gress. Det finnes knapt noe mer tilfredsstillende syn enn at hesten kan fikse nattmaten sin selv, og plukke fra øverste hylle av gress, urter, kvistkvast og annet snacks, uten dekken og innpakking i den milde nattelufta. 

Og lukta av sommerfrisk hest er som den herligste parfyme! (ok, jeg skjønner at meninger om dette kan være delte).

Utenfor vinduet mitt står gresset høyt, og de eneste som klipper det, er firbeinte med ull og bjeller, som streifer forbi. Koselig det og, men våt ull blir ikke helt det samme.

Slettes ikke bare bare

Hun var bare en hest, men for meg, akkurat der, og akkurat da, var hun nesten ALT. Angst og psykisk trøbbel har hatt for stort spillerom i mitt liv, hest har gitt meg mestringsfølelse, pusterom og frihet som jeg garantert ikke ville funnet andre steder. Hest har også gitt meg bekymringer, problemer og sorg som jeg kanskje helst ville vært foruten, men det gode veier opp for der vonde, MANGE ganger, og jeg hadde ikke byttet den tida mot noe som helst.


Drømmen lever videre i hjertet til hestejenta der på innsiden et sted, hun som nekter å bli voksen og fornuftig.


❤ Prestisje for alltid – Prestige Forever ❤

Bare en hest for deg, ALT i verden for meg…
Stikkord:                                 

Legg inn en kommentar