Høst – kan man lære seg å like denne årstiden?Estimert lesetid: 10 minutter

Høsten er en vakker, fargesprakende avskjedsfest for sommeren. Den kommer som regel smygende, nesten umerkelig. 
Dunkle, kjølige augustkvelder gir en liten pekepinn på hvilken vei det bærer. Mørket kryper over oss tidligere for hver kveld, og solens bane over himmelen synker stadig lavere.

En periode med overskyet vær kan gi en ekstra dimensjon på det hele, fordi den gule himmelskiva kan rekke å synke ganske langt på bare noen dager, og når den da viser sitt blide åsyn en godværsdag, og velger å gå ned for telling mye tidligere på dagen enn bare en uke i forveien, så kjenner jeg personlig at mørketiden puster meg i nakken. 
Trærne starter sin fargefest i det vi ruller inn i månedskiftet august-september, og i skogen som i fortsatt er grønn, står enkelte trær og stråler i kraftige kulører, knallgult, oransje, ildrødt , og alle valører i mellom.

Sakte men sikkert ruller alle sammen over til denne flammende symfonien av høstfarger, skogbunnen likeså, alt føles så kraftig, men likevel vet vi innerst inne at dette er skjøre greier. Før vi vet ordet av det så treffer den første høststormen, og trærne står nakne tilbake.

Knasende frosset gress og is på sølepyttene etter en natt med blått på gradestokken, varsler om at Kong Vinter ønsker å ta over stafettpinnen, men vinteren føles så alt for lang om han får fotfeste allerede i oktober. Det skjedde i fjor, og han holdt oss i et krampeaktig grep til langt ut i mai. La oss hoppe i sølepytter og leke i nedfallsløv litt lengre i år, kjære Kong Vinter.

Seinhøsten føles ut som en egen årstid, naturen rundt oss har gått i dvale, festen er over og fargene er dempet. Kvelden kommer tidlig, og dagen kommer sent. Kalde høstvinder kommer inn under uansett bekledning den ene dagen, og dagen etter stikker sola fram og tvinger av deg både lue og skjerf, før det like brått snur igjen.

Mørketida har alltid vært tøff, og tanken på at den kryper litt nærmere for hver dag er tung å svelge. Vinteren er så lang, mørket har ofte vært altoppslukende, både mentalt og i den virkelige verden, og alle de negative sidene ved høst, vinter og mørketid har lenge hatt gode vekstvilkår.

Jeg har utviklet min egen huskeliste for hva som er verdt å like ved årstiden vi befinner oss i. Kanskje andre ser nytten i å bli minnet på at det ikke nødvendigvis trenger å være bare mørkt, kaldt, vått og grått? Kanskje det er mulig å trå opp nye stier, og se om det finne en omvei rundt tungsinnet som høsten drar med seg?

Et slags10-stegsprogram for å gjøre høsten mer lystbetont i Nord-Norge for oss med mild til moderat høstmelankoli

1. Hvorfor ikke høste det høsten byr på?

Høsten trår forsiktig i starten, og innbyr til et aldri så lite matauk, for de som har interesse for den slags. Bær, frukt og grønnsaker når sitt fulle potensiale! Kanskje kjøkkenhagen kan få litt bedre vilkår til neste år, med litt grønnere fingre. Og nå når jeg kjenner fienden, så skal det jaggu være litt letter å bekjempe sultne og slimete ubudne gjester – les snegler. Noen få jordbær og bringebær kom seg velberget fra invasjonen, men ikke engang nok til ei skål med fløte og sukker på… MEN; Vi har masse multer i fryser, blåbæra fikk jeg ikke has på og tyttebæra er visstnok ikke helt umulig å finne noen fine eksemplarer av. Tur i nydelig høstvær, ja takk!

2. Hvordan gripe dagen når man ikke har lyst?

Man kan velge å se på høsten som en sorgfull avslutning fordi det er slutt på lyse sommernetter, solbrun hud og sandaler, og denne vinteren blir kanskje spesiell for mange som normalt dras mot sydligere strøk for å finne tilbake til sommerfølelsen. Vær så snill å hold fortet i år, la oss fortsette dugnaden vi har begynt så godt på. Kanskje du trenger 10-stegsprogrammet like mye som meg? Kanskje det er mer fornuftig å si takk for i år til sommeren, og på gjensyn om noen måneder? La oss roe ned noen hakk, ta en liten tur i dvale om nødvendig, glede oss over sommeren som gikk, samtidig som vi kjenner etter hva vi kan sette pris på i tiden som er akkurat nå, i dag. Kanskje ikke så lett når turen til Thailand gikk i vasken, men vel verdt et forsøk, for å komme over kneika. Carpe Diem!

3. Tør du sikte mot stjernene?

Mørke kvelder byr ofte på stjernehimmel, måneskinn, kanskje til og med nordlys. Jeg ELSKER nordlys, og blir ofte litt andektig når himmelen flammer opp i grønne, lilla og rosa nyanser. På biltur i nordlyssesongen er det ikke uvanlig at jeg må kaste bilen inn på første og beste mulige avkjøring der det ikke finnes lysforurensing, skru av motor og alle lys, hvile ryggen over panseret og nyte skuet som utspiller seg over hodet på meg. Med passasjerer styrer jeg trangen, men ikke alltid. Man føler seg ganske liten der man står, men på en god måte, og alt av problemer krymper ned i samme skala. At man plutselig kan bombarderes med eksistensielle store spørsmål er en annen sak.

4. Hvordan glede ditt indre barn? Hopp i en sølepytt!

Dårlig vær betyr egentlig bare dårlige klær, eller? Sølepytter og plaskregn gleder små hjerter, til og med mitt indre barn, så kanskje det er på tide å skaffe seg en skikkelig regnparkas, og bruke litt mer tid ute i dagslyset. Jeg minnes at jeg lenge ønsket meg knallgule gummistøvler da jeg var liten jente, men det ble digre grønne sjøstøvler fra Viking tidlig i vår når 4 meter snø holdt på å tine unna. Kanskje en energisk gul parkas med matchende sydvest er en fin løsning, for å glede mitt indre barn, og mine 3 egne barn, slik at vi alle kan hoppe i sølepyttene sammen? 

5. Klarer du å finne glede og skjønnhet i de små ting?

Høsten servere år etter år en ualminnelig vakker palett, med farger så klare og levende, at synet av det hele er en gave i seg selv. Dette nyter jeg i fulle drag, jeg elsker skjønnheten i de enkle ting. Seinhøst og overgang til vinter har nok sine positive sider og skjulte skjønnheter, som er litt vanskeligere å finne, men i år skal jeg gi det en sjanse. Morgentimer, soloppgang, dagslys, skumring og tussemørke, lyset og fargene skifter fra time til time. I tillegg til tid, så vil vær og uvær farge himmel, hav, land og fjell i unike toner, noe som kan være verdt å følge med på, når dagene i seg selv virker ganske ensformige og mørke.

6. Kan vi la drittvær være synonymt med kvalitetstid?

Ruskevær betyr automatisk mer innetid, selv med regnfrakk og sydvest! Innetiden kan by på så mangt, om fristelsen til å fjolle den bort på facebook og andre skjermaktiviteter kan holdes i sjakk. Dette har jeg gjort meg opp noen tanker om, og har pønsket ut tiltak som du kan lese om litt lengre ned. Innetid kan bli til herlig hobbytid, enten til egne prosjekter eller lage noe gøy sammen med barna, lek og spill, blogging, og annet som gir mestring og glede. Det er liksom litt mer «lov» å være inne, man har ikke så mye konkret å gjøre ute, annet enn for frisklufta og bevegelsens skyld. Ja, og fylle vedkurven selvfølgelig, berge trampolina som holder på å blåse borte eller rake løv, om man ser nødvendigheten av det. De av oss som er hus- og hageeieren finner nok alltid noe å aktivisere oss med rundt husveggene, men når stiv kuling kombinert med sideveis regn trommer på ruta, da holder til og med vi oss inne. Jeg skiller gjerne på sommer- og vinterhobbyer, og når mørket kommer, så kommer ønsket om å finne fram symaskin, papir, penner, pastellkritt, maling eller fargeblyanter og annet som er koselig å spre utover spisebordet. Så var det dette med beslutningsevne og igangsetting: mindre skjermtid = mer hobbytid?

7. Hvordan se lyset – viktigere enn vi kanskje tror?

Mindre lys ute bør kompenseres med mer lys inne, der har jeg feilet lenge. En mulig løsning fant fant jeg etter en drøy måned hvor jeg har pønsket på belysning i hønsehus(!), og har gjort en del research på smartlys, slik som Philips hue. Høns trenger en del lys så langt nord for trivsel og eggproduksjonens del, og de trives med faste vekketidspunkt, gjerne med dimmbart lys for «soloppgang og solnedgang» slik at de rekker å spise og vagle seg når det er kveldstid. Med et slikt lyssystem kan man legge inn ulike forhåndsinnstillinger som bestemmer hvordan lyskildene skal oppføre seg, skru av/på, dimme opp/ned til angitte tider eller situasjoner .

Hva med oss tobeinte uten fjær som ikke er helt komfortable med klokka? Om det er sommer eller vinter, klinkende likegyldig, jeg er stadig i en tilstand av å være døgnvill, søvnløs eller i dvale. Burde ikke vi også simulere soloppgang og få en visuell påminning på leggetid når kvelden er i anmarsj? Jeg hadde en lysvekkeklokke over flere år før eldsteman ble født. Smarteste vekkedings ever, om man er like grumpy på mårran som undertegnede.

Dette var før LED-pærenes tid, og når lampa i klokka tok kveld, så kjøpte jeg aldri en ny. Dyr var den, og lite holdbar i mine øyne, når jeg regna med å måtte gjenta investeringen hvert tredje år. Milde oppvåkninger ble en ting fra forhistorien, men etter å ha vært noen runder i hønsehuset, så har jeg innsett at jeg også vil simulere soloppgang i nattbordlampa (men må faktisk skaffe en lampe og et nattbord først…!), og kanskje dimme ned lyset i stua når klokka begynner å nærme seg de små timer.

8.Er det lov å dorme på sofaen uten dårlig samvittighet?

Tekopp, tente lys, pledd og sofakrok bør benyttes oftere. Det er jo kos, fin stemning og alt det der! Binge serier med god samvittighet , strikke eller tilogmed utfordre mitt kaoshode med ei bok…? Bøker har jeg ikke lest på lenge, jeg har hatt så enorme problemer med å holde fokus på et sted. Konsentrasjon har vært like null i mange år, og det å åpne en bok gir følelsen av å se små maur som tyter ut av sidene. Bokstavene flyter avgårde, og jeg leser et par sider, mister tråden, husker ikke de siste avsnittene, hopper tilbake og prøver på ny, gjentar fadesen, og legger boka vekk for å støve ned. Før elsket jeg bøker, som barn og ungdom kunne jeg dykke inn i fantastiske verdener mellom to permer, og bli der en hel dag, og det er fortvilende å ikke finne roen mellom permene. Ting har jo vært i endring, så da bør jeg kanskje gi det en ny sjanse, leselysta er der. Bokanbefalinger anyone?

9. Hva smaker høst?

Høst er synonymt med mat, det er mye god smak som følger med denne årstida. Dette har jeg egentlig glemt litt, og akkurat nå er jeg både matlei og lite inspirert, og kanskje denne påminnelsen til meg selv kan være til hjelp for å finne motivasjonen til å kose meg på kjøkkenet, isteden for at mat skal fortsette å være et ork.

10. Er høsten blitt julas prolog? Yey or nay!

Det må liksom være 10 punkter må det ikke? Et 9-stegsprogram er ikke helt det samme. Kan det funke å putte inn noen linjer om at det snart er jul…? Snart og snart, +/- 80 dager er vel enda en stund. Julebrusen er på plass i butikken, til noens forargelse og andres glede. Jula er jo ei lysende, feststemt tid midt i alt dette mørke som høst og vinter byr på, juleverksted kan fint inngå i å slå ihjel litt innetid? Når sant skal sies så tror jeg at jeg må lage et 10-stegs program for å takle julestria og juletida, for vi er ikke helt dus, jeg og jula. Det har ganske naturlige årsaker, som vi sikkert kan snakke om en annen gang.

Litt mere skriblerier om høstens selvpålagte innetid

Så var det denne innetida da, som høsten bringer med seg, og som ofte har en lei tendens til å forsvinne til meningsløs skjermbruk. Jeg skroller, sveiper, drar og klikker meg gjennom sosiale medier, ekte og falske nyheter, gode og mindre gode blogger og den uendelige strømmen av informasjon og innhold som sørger for å holde oppmerksomheten skjermen i time etter time.

Vi har ganske strikte grenser på mobilbruk til eldstegutten, både på total tidsbruk og til hvilke tidspunkter det er ok med skjerm, men noen burde jo overført dette overformynderiet til oss voksne som ikke har impulskontroll…!?

Det finnes løsninger, men det er ikke kult å skulle legge bånd på seg selv. Har gjort det før. vurderer å gjøre det igjen. Nei, jeg snakker ikke om å miste telefonen i toalettet eller ulykksalig knuse skjermen fordi den faller i flisegulvet i et uoppmerksom øyeblikk. Det funker forsåvidt, men er en kortvarig løsning, fordi kjappere enn man aner har man skaffet en ny modell, med spennende finesser, og tapt tid taes igjen med tregangen, mens man gjør seg kjent med sin nye gadget.

«Det burde finnes en app for dette…!?»

Det gjør det, nemlig! Jeg snakker om app-styrt begrensning av skjermbruk, som til og med kan låse telefonen når grensene man har satt til seg selv nåes. Appen lar deg bruke «livsviktige» funksjoner som SMS, gjøre anrop, og noen utvalgte apper man velger selv, slik som musikk eller notater. En slik app er YourHour – den ligger der klar til bruk, må bare aktivere den… BURDE gjøre det, meeeen, må bare manne eh dame meg opp først!

Kanskje ikke rette ting å markedsføre på en blogg, en app som begrenser skjermtid, så færre leser blogger uten mål og mening, men skitt la gå!
Les mer om YourHour her, den finnes til Android, og Apple har nok helt sikkert tilsvarende, kanskje til og med innbygd – For det burde det ha vært; innprenta i standardinnstillingene fra telefonen pakkes ut av boksen, som fabrikkny!

Skjermdetox kan sikkert trenges over det ganske land, eller?

Høst – kan man lære seg å like denne årstiden?
Stikkord:             

Legg inn en kommentar