Julesnop for karbomane sukkerjunkies på rehabiliteringEstimert lesetid: 4 minutter

I tørrvareskapet mitt finner du mange rare ingredienser som du kanskje ikke har har i ditt, om du ikke er en del av oss hjernevaskede lavkarbo-gomlere. Jeg er en særing i matveien etter å ha lagt om kostholdet i 2017, fra høyoktanKarbo til lavkarbo. Sukker, stivelse og gluten er noe man finner lite av i maten jeg spiser, og da skjønner du kanskje, at julegodis kan bli en utfordring, når hovedbetsandelen av julekaker består av sukker og hvetemel. Og nei, jeg har visstnok ikke glutenallergi i følge doktorn, men styrer pent unna, ettersom en vaffel, bensinboller og loffskiver ødelegger humøret og krøller til magen (uten at vi trenger å gå i detaljer om den biten, for da mister vi matlysta både du og jeg!?)

Liksom jeg ikke har nok issues med juletida? Var jeg virkelig ved bevissthet og mine fulle fem, da jeg valgte å bytte til et kosthold som vanskelig lar seg kombinere med høytider, fest og sammenkomster av ulike slag, hvor mat ofte er et av høydepunktene…? Jammen ikke godt å svare på det siste, men det eneste jeg kan si, er at helsa trumfer det meste, og jeg blir fysisk OG psykisk uvel av å skeie ut noe større, og faller jeg først av lasset, så er veien tilbake til vannvogna lang. 

«Et kakestykke kan du unne deg, det kan vel ikke skade vel, litt lefse, eller kanskje en smultring?»
Jo, det gjør faktisk mer skade enn gagn, tro det eller ei. Jeg er en karboman, en sukkerjunkie, forsatt under rehabilitering, selv etter flere års kamp mot sukkersuget. 
For å sette det heeeeeelt på spissen: Du ville vel ikke tilbudt en tørrlagt alkoholiker en konjakk til kaffen, eller pushet sigaretter på en som endelig har greid å stumpe røyken?

Jeg har opplevd svalestup ned i 17.mai-kakebordet, mageplask i snophyllene før kinokøen, tjuvraid av alle kjøkkenets skuffer og skap i vill jakt på noe som kan sende blodsukkeret i taket, og syndige stevnemøter i kjøleskapet i adventstiden, med pepperkakedeigen som frister med all sin ustekte herlighet. Jeg skjemmes spesielt over den siste der, men det trenger vi ikke si høyt vel? Som du kanskje kan forstå så er jula en vanskelig tid for en junkie som har frigjort seg fra sukkerlakens klamme klør.

Jula varer helt til påske?

Det er menneskelig å feile, og viktig å holde fokus på at om man faller for fristelsen, så er det ikke dagene mellom jul og nyttår som er avgjørende for helse og vekt, men dagene mellom nyttår og jul. Likevel velger jeg å leve såpass strikt at jeg skal slippe avrusning på nyåret, for det har jeg en lei tendens til å måtte gjennomgå, ettersom kraften har vært noe svak til å stå i mot alle julens fristelser. 

Jeg er ikke spesielt glad i å lage mat, litt teit når jeg er glad i å spise god mat, men sånn er jeg og sånn er det, så noen grep må jeg ta for å overleve julas strabaser, også de som finner sted i matveien. 

Saken er den, at jeg KAN lage god lavkarbomat OG godis, om jeg VIL, har tid og finner overskudd! Vond ilje, for lite tid og smått stelt med overskudd har vært mangelvare i julestria. Jeg har gått noen runder med både indre kritikere, juleglede, stress og angst siste halvår, og tenker at det er på tide å gjøre jula litt lettere, også når det gjelder trangen til å trykke pepperkakedeig i trynet, for deretter å gå løs på ferdigstekte hjerter, stjerner, de tre små griser, og pepperkakehuset de bor i.

Denne aktiviteten er risikosport (både før og etter at deigen har vært innom ovnen…. kremt….)

Mange har gått løypa før meg, jeg er ikke alene om å ha statusen «recovering sugar addict», og verdensveven flommer over av gode (og mindre gode) alternativer til høykarbo julegodis. 

Jula kommer like brått hvert eneste år, jeg og den er ikke helt på godfot, og jeg er fantastisk god på prokrastinering, det slår jo som kjent tilbake.

Jeg begynte planlegging i begynnelsen av november, men besluttsomheten er det nok også noe fryktelig galt med, for jeg har ikke klart å bestemme meg, selv om notisboka er full av forslag til julesnop, og oppskriftene tyter ut av permer, skriveblokker, og lavkarbokokebøker.

Det hjelper ikke på at kamerarullen på telefonen er full av skjermdumper, fra ørten ulike lavkarbogrupper på Facebook.

3 år har jeg levd lavkarbolivet, jeg har ikke tenkt meg tilbake, så jeg håper dette går seg til med tid og stunder!

Det er på tide å brette opp ermene, hive på seg forkleet og kverne mandler som om fanden er i hælene på meg. 

Mandler ja, det går det faktisk en del av på lavkarbo, hele året, og ikke bare i jula, som for alle vanlig dødelige, og denne jula har vi klinka til og kjøpt en hel eske med løsvektsmandler. Antall kilo en eske inneholder, innså jeg ikke før gubben slengte boksen på bordet…! Kan få litt problemer med å ta unna alt. Tror jeg.

Prosjekt: «FÅ UT FINGERN FØR DET DET ER FORSEINT!»

Lista over muligheter er endeløs, men også skremmende, fordi jeg har bomma stygt flere ganger, hvor lavkarboprosjektet har luktet høgg og smakt frityrstekt sponplate. Jeg har noen innertiere, som jeg VET blir vellykket, smaker vel så bra, om ikke bedre enn sitt karborike motstykke, og disse er trygge hester å spille på. 
Så er de de med litt dårligere odds da. Som på papiret ser og høres skikkelig bra ut, men som kan skuffe så enormt, og da er det surt å ha plassert innsatsen for høyt. 
Jeg har vunnet tross dårlige odds før, så det frister å prøve noe nytt til jul, men hjelpes, hva da….?!

Og om ikke min ubesluttsomhet er overdimensjonert, så er det mye annet som skal gjøres, på så alt for liten tid, at før jeg vet ordet av det så har jeg sett bunnen av bolla til pepperkakedeigen!? Det er risikosport for en karboman å utsette lavkarbo-julebakst så lenge, så NÅ må valget tas!

22 kilo (!!) mandler venter!

For inspirasjon anbefaler jeg å kikke innom nettsida til Fett&Forstand – de er intet mindre enn kulinariske kunstnere når det kommer til lavkarbo og keto, og har vært livredder ved flere anledninger enn en!


Julesnop for karbomane sukkerjunkies på rehabilitering
Stikkord:                             

Legg inn en kommentar