Akutt og alvorlig skrivekløe
I en tid har jeg vært ille plaget med en skrivekløe som kom ganske akutt. Symptomene brer om seg, i stadig større omfang, og jeg trodde toppen var nådd for et drøy uke siden. Etter heftig bruk av mobilappen evernote, ville de pushe på meg et premium-abonnement, deretter forsvant nattesøvnen på grunn av kronisk kreativitet. (Det er ikke et ukjent fenomen, mer om det en annen gang).
Da jeg endelig hadde funnet veien til drømmeland, våknet jeg kort tid etter, i vill panikk, gjennomvåt etter et delirisk febermareritt hvor jeg fant meg selv på scenen til en eller annen Blog Adward, i blitzregn, som mottaker for prisen «Verste Blogger 2020!» …Ok, jeg tok kanskje litt hardt i, jeg hadde ikke feber heller, sånt skal man vel ikke tulle med i disse tider, men når man begynner å drømme om tekstredigering, bildebeskjæring OG skrivesperre, pluss en deadline som ikke finnes, da er det på tide å gjøre noe.
Hva er resepten for en slik lidelse?
Jo, da startet jeg en blogg, sånn ut av det blå! Face your fear! Yeah! Nå sitter jeg her og skriver så tastaturet knaker, og får stadig ideer om nye innlegg, både (mindre) gode og noen fryktelig dårlige. Som du skjønner er prognosene for snarlig friskmelding heller laber, og behandlingsregimet ser ut til å bli blogging på ubestemt tid.
Målet helliger middelet
Burde folk med nært forestående eller pågående 40-årskrise få lov til å drive med slikt spør du kanskje. Burde noen beskytte oss selv og de uskyldige budskapmottakerne fra uvettige utspill, utdaterte vitser og annet tilfeldig oppgulp? Svaret er komplisert, både ja og nei. I mitt tilfelle har vi en typisk «målet helliger middelet»-situasjon. Jeg er villig til å benytte hvilken som helst metode til å kurere skrivekløen, og blogging virket umiddelbart som en god løsning. Spør meg igjen om noen måneder!
Gapestokken neste?
Man kan lire av seg ganke masse tull og kvasi-, anti- og pseudovitenskap før man blir satt i gapestokk har jeg inntrykk av. Det er flott, for jeg har STORE problemer med å definere kategori. Min lange liste over innhold til mulige nye innlegg spenner så vidt at nedslagsfelt vil være ekstremt snevert.
Så kokkejævel og andre toppbloggere skal ikke trenge å bekymre seg for å gi fra seg pallen med det aller første, for min ene faste leser bor ved foten av Dovrefjell, uten fiber og med svært dårlig mobildekning, og hun leser bloggen kun på solskinnsdager når hun tar mot til seg, og klatrer opp på torvtaket der de tre Bukkene Bruse er på vaktmestere, DER finner hun dekning nok til å laste inn siste innlegg.
Målgruppe etterlyses
Hvem i all verden kan tenke seg å lese om psykobabbel, mesterlig maskering, kronisk kreativitet, skrikende skapertrang, krevende karbomani, ordkløyveri, nerding, tankespinn, angst, og kanskje noen konspirasjoner, ispedd litt hageglede, livet på landet, kattejammer, kakling, galgenhumor og restaurering…?
Et variert kosthold er viktig, så da bør det samme gjelde for blogginnhold, eller?
Ordsuppe og kortisonkrem…!
Har du lest mitt første hardtslående innlegg om et alter ego til besvær eller nytte? Om hverdagshelter uten hemmelig identitet, men med behov for alter ego, så kan jeg avsløreat arbeidstittelen for bloggen kan bli noe slik som «Jakten på Alter Egoet, og livet utenom jaktsesongen» (mest om livet utenom, som du kanskje allerede skjønner.)
Takk for at du tok deg tid til å lese mitt tåkeprat, det virker lindrende på skrivekløen allerede, men du må gjerne komme tilbake for mer ordsuppe ved en passende anledning. Skulle det derimot bli helt stille fra denne kanten, må behandlingen ansees som vellykket, og det vil vi vel (ikke?).
PS: Noen som vet, virker kortisonkrem på denne j… #*¤… kløen?
Legg inn en kommentar