Estimert lesetid: 5 minutter

Det som ikke kan veies, kan ikke måles?

Vindkraftmotstand blir alt for ofte avfeid som føleri. Rødt ble latterliggjort da vi gikk mot vindkraft på land. Vi vet ikke konsekvensene av vindkraft til havs heller. Når verden skriker etter mer elektrisitet, burde den samfunnsøkonomiske kostnaden ved energibruk og utslipp settes mye mye høyere, og naturverdier vektes mye tyngre. Slik jeg ser det idag, tippes ansvaret OG regninga over på private husholdninger og næringsliv.

(Innlegget er også publisert på Nordnorsk Debatt)

Vi må ta mange flere faktorer inn i regnestykket, når vi skal vurdere klima- og miljømessige virkninger av å stadig måtte skaffe til veie mer energi. Et mer nyansert regnestykke vil være svært nyttig også når vi skal se på verdien av å effektivisere og spare energi. Men nyansene mangler.

Det regelverket som styrer utbyggingsprosjekter relatert til både kraft-, samferdsels-, bolig- og næringsutbygging, gir svært liten vektlegging på beskyttelse av naturverdier. Ganske nylig har vi i Norge inngått en avtale med det internasjonale samfunnet, der det kreves en omstilling i vårt syn på naturinngrep, dersom vi skal kunne stoppe og reversere det dramatiske tapet av natur, både innen- og utenlands.

Objektivt sett ei hengemyr

Det er kanskje en utfordring å se alle faktorer når man vurderer kostnader knyttet til inngrep i natur, enten der er i hav eller på land, når det finnes konsekvenser som vi ikke har greid (eller ønsker) å sette en verdi på. Om fagfolk kan greie å holde seg objektive, kan vi godt sette spørsmålstegn ved, når de mangler verktøyene for å se hele bildet. Se bare på nedbygging av myr:

Å redusere klimagassutslipp fra nedbygging av karbonrik myr og torvmark, er tvingende nødvendig for å oppfylle forpliktelsene Norge har fram mot 2030. Konsekvensene av nedbygging er alt for lite kjent, og prosessen med å få på plass forbud, avgifter eller andre virkemidler for å hindre og redusere ytterligere nedbygging av myr, går alt for sakte men burde vært på plass for lengst.

Det finnes INGEN oversikt over hvor store arealer av myr som er planlagt nedbygd, men det er gjort beregninger som tyder på at vi bygger ned omtrent 5000 dekar myr i gjennomsnitt, hvert år. Tilsvarende ca 710 fotballbaner, til sammenlikning. Mørketallene kan være enorme, for bare kommunene i Viken har planlagt å bygge ned over 5000 dekar myr i årene som kommer.

Jeg vil gå så langt som å si det er grove overtramp på både nasjonale og internasjonale forplikterlser, der ikke konsekvenser ved naturinngrep har vært godt nok inkludert i planprosessen, når store prosjekter planlegges og gjennomføres, og i svært mange sammenhenger blir de såkalte ikke-prissatte konsekvensene tillagt alt for liten vekt, ofte knapt nevnt i en sidenote.

Dette er naturfag på grunnskolenivå – hvorfor så vanskelig å ta hensyn til?

Trenger du en oppfriskning av økosystemer og deres betydning, så får du det her, i kortform:

Vi kan ikke fortsette å svekke biologiske mangfold, og bygge ned natur, det slår tilbake på oss selv, og skjer rett foran øynene på oss, og vi ser allerede effekten av et klima i endring.

Økosystemene vi raserer i et område, påvirker systemer i tilknytning til disse. De er avhengige av hverandre for å opprettholde en balanse, og forstyrrelse av ett økosystem vil kunne forplante seg, og påvirke strømninger av energi og materialer i økosystemer i nærheten.

De fordelene vi får fra økosystemene, er også omtalt som økosystemtjenester, bare for å komplisere det hele. Disse fordelene består for eksempel rensing av luft og vann, pollinering av planter, karbonlagring og beskyttelse mot flom og erosjon, og selv om de omtales som fordeler og tjenester, så verdsettes dette ikke tilstrekkelig, spesielt med tanke på at de er helt essensielle for vår overlevelse og velferd.

Biologisk mangfold og sunne økosystemer er en del av det økologiske kredittkortet til jorden. Uttakene vi gjør, kommer med store konsekvenser, og rentenivået er destruerende når vi ikke forvalter verdiene rett.

Bare et tall i et regneark, eller en umistelig naturverdi?

Det er ikke automatisk gitt at man ivaretar naturregnskapet godt nok, om konsekvensene av å bygge ned natur, enten til havs, eller på land er redusert til tall i et regneark.

Dagens løsning der ikke-prissatte naturverdier kun skal synliggjøres, og ikke verdisettes i kroner og øre, gir stort rom for skjønn. Kanskje for stort?
En god framstilling av ikke-prissatte konsekvenser gir anledning til å opplyse beslutningstakere om hva man faktisk vedtar, men det forutsette at det finnes kunnskaper om et svært omfattende tema, på begge sider av bordet. Kan man forvente å finne slik kompetanse overalt der beslutninger tas?

Det er vanskelig å sette en konkret verdi på natur. Det burde ikke være nødvendig at alt skal måtte måles i kroner og ører. Vi ser den samme målstyringen stadig flere steder, og verdier som ikke kan måles, er ikke verdt å beholde. Bare se på estetiske og praktiske fag i grunnskolen, som kunst- og håndverk, fag man ikke kan arrangere nasjonale prøver i, og som heller ikke gir særlig utslag på kommunenes score på grunnskolepoeng. Disse fagene gies mindre og mindre tid og ressurser, selv om alle solemerker forteller at elevene trenger avbrekk fra teori!

I en ideell verden finnes ikke målstyring som den vi ser brer om seg, men når vi likevel må godta at alt skal ha en prislapp, så bør kostnaden av arealbruk ved inngrep i natur ta hensyn til en rekke faktorer:

• Verdien av tapte økosystemtjenester som filtrering av vann, luftrensing, karbonlagring og biologisk mangfold, bør beregnes og inkluderes i kostnadene.
• Naturen har fint samstemte klimaregulerende effekter med stor verdi, spesielt uberørte områder med torv og myr som nevnt i starten. Effekter som å holde igjen flomvann, eller hindre erosjon er fullstendig undervurdert i et stadig villere og våtere klima.
• Sosiale og kulturelle verdier må taes sterkt hensyn til, der befolkningen er sterkt knyttet til natur, både i form av kulturutøvelse og arbeid, enten det gjelder tap av muligheter for tradisjonsrikt dyrehold eller for å utøve fiske og fangst.
• Økonomiske, enten direkte eller indirekte, konsekvenser som påvirker hele eller deler av lokalsamfunn, med endringer i f.eks. matproduksjon eller turisme, og tap av rekreasjonsområder må også inn i regnestykket.

Alle disse faktorene, og flere til, må vektes nøye i fremtidige planer, knyttet til både kraftutbygging, samferdsel og næringsutvikling. Når disse kostnadene blir inkludert i nytte-/kostnadsanalysene, sammen med øvrige utslipp fra utbygging og drift, vil dette bidra til å sikre en mer solid beslutningsprosess.

Vi må rydde opp i gamle synder før vi gjør flere feil

Vi har fortsatt ikke ordnet opp i Fosen-saken, en verkebyll av de sjeldne, der nettopp slike verdier ble totalt tilsidesatt! I min kommune har vakker uberørt natur blitt fremhevet, og det har vært sterk motstand i styre og stell, mot å opprette nye snøskuterløyper og traseer for skiløyper, så at vi nå skal gi frislipp for kilometervis av anleggsveier og monstermaster, uten å se godt nok på konsekvenser er i såfall en falliterklæring på flere områder enn et, så her bør alle kjenne sin besøkelsestid og sette seg grundig inn i saken.

Først når de ikke-prissatte konsekvensene blir synliggjort og får en verdi, enten i form av en prislapp eller en grundig konsekvensanalys, da kan vi begynne å snakke om at de samfunnsøkonomiske beregningene gir et tilstrekkelig bilde med oversikt over fordeler og ulemper, til at vi kan ta beslutninger relatert til vår felles framtid.

---

Likte du det du nylig leste?
Del gjerne, legg igjen en kommentar og følg meg på instagram eller facebook for å få varslinger om nye innlegg! BuyMeACoffee er lite i bruk akkurat nå, men tenker å la kreative krumspring utfolde seg der etterhvert i stede for å ta opp verdifull plass på nettsiden 😅

Maskemesteren finner du her: