Helt på bærtur! …faktisk!
Det er den tiden på året, igjen; Sesongstart for myras gull, multebærene modner om kapp, og vi som liker den gyldne lille rakkern tråkker kilometer på kilometer i svette gummistøvler for å få noen bær å putte i fryseren. For moro skyld starta jeg en treningsapp før jeg la i vei med 5-litersbøtta, for jeg tenkte det hadde vært morsomt å vite hvor langt jeg hadde gått. Enda morsommere var det å se kartet hvor løypa mi var avmerka, snakk om å gå på en snurr!
Jeg mistet litt sans for både retnings og avstand, fant flere bær der jeg nylig hadde plukka når jeg gikk i ring, og lurte på hvem andre som har vært her før meg, mens fakta er at jeg krysset egne spor, både en og to ganger. Og lurer du på hvor utrykket «helt på bærtur» stammer fra, så kan du ta en titt på et kartutsnittet, så skjønner du:
Ganske snart fikk jeg selskap, der ute på myra. Og de ble mange og innpåslitne etterhvert. I løpet av halvannen time på luftetur fikk jeg flere myggstikk enn siste halvannen måned. Det er vel en del av sjarmen?
Kjenner de det på lukta?
Fluer var det jaggu også nok av, og jeg tenkte at jeg kanskje må ha lukta forferdelig eller ikke dusja på lenge, for jeg hadde omtrent samme tiltrekningskraft på fluene som rykende fersk hestemøkk.
Litt ekstra proteiner ble det, etter å ha inhalert og ufrivillig fortært et par tre flyvekrek, om det var mygg eller flue vites ei, og er klinkende likegyldig, pyton er det okke som, og jeg ble stående utti lyngen å hoste, harke og brekke meg en stund før jeg innså at spist er spist…🤢
I hardtrening til sesongstart
Jeg har hørt historier om ihuga bærbaroner som ligger i hardtrening med 10 kilometers-program, på tredemølle med stigning. De starter tidlig på våren og trasker i vei på mølla daglig, med våte gummistøvler, 40 kilos ryggsekk, og en full 10-litersbøtte i hver neve for å bli i tipp topp shape til bærsesongen.
Da skal de tilbakelegge milevis på jakt i myr og på vidde, for å lete etter multa. Når sant skal sies har jeg aldri møtt på overnevnte type bærplukker, og lurer på om det kan være en utdøende rase?
Krigen på myra
Jeg syns det kan se ut som om multa ikke er så ettertraktet som før. Jeg minnes som barn at folk var bortimot i krig på myra om to stykker møttes, back in the days, og at det var både kjedelig og frustrerende å være barn på multetur den gang. Avstandene var store, og det var fyfy å spise for mange av multene man fant.
Hvert gram talte nemlig med i kampen om multemestertittelen, man måtte værtfall ha plukka mer enn nabokjerringa, og da kunne et oppspist bær velte hele lasset! Multekremen til jul og syltetøy til resten av året skulle sikres for enhver pris.
Men nå derimot, føler jeg meg ganske alene på myra, ja bortsett fra alle flyvekrek som ser på meg som fortreffelig næring. Jeg ser sjelden snurten av andre, om jeg ikke bringer mitt eget selskap, selv om stedene jeg plukker er lett tilgjengelig og godt kjent for lokalkjente.
Har folk slutta å plukke bær? Hvem er det som plukker? Plukker folk midt på natta, kveld, dag, til helga kanskje? Eller er det bare bærbaroner som krysser fjell og vidder for å kunne skryte av 40 kg bær i fryseren? Og er det noen som blir imponert?
Bjørn observert i området
Har heller ikke hørt rykter om at det er sett bjørn, ulv eller jerv luskende i krattskogen rundt myra, slik det pleier å være på andre steder når multa nærmer seg moden.
En sommer jeg tilbtagte deler av i Bardu, så jeg et større oppslag i lokalavisa om observasjon av bjørn, midt i juli, mistenkelig nært områder der jeg hadde sett plenty av multer. Sauebønder var naturlig nok bekymret, men var det en reel fare, eller var det bare en grunneiers lille skrøne som hadde kommet ut av kontroll?
Vrangforestillinger
Etter å ha vært sammen med mormor på multemyra en del ganger som barn, så satt det i en del vrangforestillinger da jeg etterhvert ble voksen og skulle i myra sjøl.
Min førstefødte viste seg etterhvert å være en multespisemaskin av ypperste klasse, og det var ikke noen utvei; vi måtte begynne å tråle etter gyldne skybær selv, for å få nok til gutten som hadde en ustoppelig appetitt!
Jeg så for meg 10 kilometer med sumpvandring for å finne 100 gram bær, og ble gledelig overrasket da vi kunne sette oss ned på kne i første og beste tue og ha 100 gram tilgjengelig innen rekkevidde. Det skal sies at DET var et enormt bra bærår, og gårdagens fangst på 1,4 kg måtte det 2.6 kilometer til for å få i bøtta. Sønnen er nå 10 år og en riktig habil bærplukker,og har bidratt med en betydelig mengde til frysern i flere år.
Det er viktig å ikke ta barna med i ei glissen multemyr, de er tempoholder, det er en tur og ikke matauk, de får spise så mange de vil av bærene de selv finner (og en åndelig mengde av mine😅), og de bestemmer når det er på tide å snu.
Masse skryt og godord, og vips så har man fått en flink liten bærfantast, som er kjempekry når de viser deg hvor mye de har fått i bøtta si🤩
Bærplukking er jaggu ikke så galt, god trening i småkrevende terreng, med friskt tempo og snert i steget (les: i småjogg på flukt fra mygg og fluer!)
Fra spøk til alvor, her er et gulltips: vent til det blåser en mild bris over myra, så slipper du all den løpinga!
Belønning: deilig multekrem med en god kopp kaffe. Bedre kan man ikke ha det! SMAK AV SOMMER ❤
Er du multebærplukker? I kategorien dreven bærbaron eller nyfrelst sumpvandrer, eller er du den som spiser bæra opp når de dukker opp på bordet?
Registrer bærfangsten din hos «Ut og Plukk» som er et samarbeid mellom 11 friluftsråd her nordpå
På utogplukk.no kan du lage din egen bruker og legge inn dine bærturer. Bare for å ha det sagt det med det samme; du trenger ikke røpe din private moltemyr selv om du er med på Ut og Plukk. I tillegg til multer, så kan du på Ut og Plukk også registrere blåbær, tyttebær, krøkebær og villbringebær.
Målet med Ut og Plukk er å løfte fram bærplukking som friluftsaktivitet og høstingstradisjon. Noen friluftsaktiviteter har blitt mer populær de siste årene. Slik er det ikke med bærplukking. Derfor ønsker friluftsrådene i Nord-Norge å gjøre det litt mer fristende å finne fram bærbøtta for å dra ut på jakt etter de saftige, gode og næringsrike bærene som finnes rundt om i landsdelen.
Legg inn en kommentar