Estimert lesetid: 3 minutter

Oppgradert!

En grundig opprydding, og oppdatering av nettsidetillegg har vært på planen, og følelsen av blanke ark med fargestifter til er 100 % tilstede. All den tid jeg har lagt ned i blogging, har jeg brukt en latterlig stor andel av denne tiden på å gjennomgå og tilpasse innholdet, før jeg kunne på trykke «Publiser». Jeg visste fra dag 1 at plassen var begrenset, og at jeg pent måtte innfinne meg med å handle deretter. At det skulle kreve SÅ store deler av døgnets allerede for få timer, hadde jeg ikke helt tatt høyde for.

Alt av bilder til bloggens nettside måtte nedskaleres, MYE, for å ikke bruke for stor diskplass. Antall bilder i hvert innlegg måtte hele tiden vurderes og justeres, og likevel lå jeg fastklemt oppunder takplatene til webhotellet som rommet 1GB data, i februar. Når man er godt vant til å pøse ut bilder og innhold, og la Facebook og Instagram ta seg av å skvise all unødvendig data ut av filene jeg laster opp, så er det en snuoperasjon uten sidestykke å måtte ta den drittjobben selv.

Redigering av bilder og digital bildebehandling FØR bloggen, har for meg stort sett handlet om å bevare bildene i best mulig oppløsning, for senere utskrifter og forstørrelser, mens oppgaven nå har bestått av å trø filene gjennom ei digital saftpresse, og trøkke til akkurat så hardt at filen framstår som en ullgenser vasket på 90 grader, men at det fortsatt skal være gjenkjennelig hva slags plagg dette var før vask.

Det er jo kjekt å faktisk se hva bildet skal forestille i pikselstøyen, men det gjør vondt i sjela, når jeg må drive slik mishandling av bilder jeg har knyttet et alt for emosjonelt forhold til! Jeg liker selvsagt å tro at det ikke har gått totalt på bekostning av det visuelle, men kan jo hende alle bare er veldig høflige, nikker og smiler, og lar det passere?

SÅ jævli føles det å komprimere bilder, men tror ikke det er like ille i realiteten…!?

Affeksjonsverdi er jaggu en verdi det også, det skal man ikke ta lett på bestandig, men heidundrende deilig skal det bli å slippe så hard gruseknusing og komprimering av alt som skal legges ut! Knappe 7 måneder tok det for en hobbyblogger i slumremodus å fylle opp et webhotell med 1 GB kapasitet. Med like strengt regime på skalering av innhold vil det si at om 203 måneder må jeg vurdere neste oppgradering, altså om drøye 16-17 år. Selv med løssluppenhet og normale filstørrelser tror jeg at jeg har ganske mye mer å gå på enn 7 måneder, så ikke noe mer mas om den den tekniske biten der!

Nå skal jeg bruke litt energi på å sortere alt som er påbegynt, for å finne ut hva som skal først ut, som neste innlegg (et stadig tilbakevennende problem…!)

Idèlista er lang som et ondt år (sånn type covid-19 2020…!) men lange lister er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting, eller?

Flink-pikesyndromet stadig like aktuelt!

Om du vil gi et bidrag til å opprettholde kronisk kreativitet, så kan du også støtte meg via BuyMeACoffee.com, slik Marita har gjort 🙂

Takk for at du leser, liker og deler, det gir fortsatt bensin på et allerede overtent bål!



Kommentarer

Legg inn en kommentar