Noen velvalgte ord om søvn – på årets mørkeste dag
Vi må ikkje såva bort vinternatta, ho e for mørk til det. November, desember og januar, årets tre svarteste måneder, ikke bare på grunn av fenomenet vi kaller mørketid, og som innebærer at sola ikke viser sitt blide åsyn over horisonten nord for polarsirkelen. Historien gjentar seg, og jeg spør meg selv i år, som i fjor, og alle årene før der; Hvorfor i huleste bor jeg så langt nord når jeg ikke tåler mørketid?
I mange uker har jeg snublet rundt i halvsvime, både dag og natt. Om natta får jeg ikke sove, og om dagen sovner jeg hvorsomhelst og nårsomhelst, og jeg er ikke et spesielt funksjonelt medlem av husholdninga slik som tingenes tilstand er akkurat nå. Vel, en sannhet med noen bittesmå modifikasjoner; her forleden fant jeg meg selv i panisk skrubbing på kjøkkenet klokka 3 om natta, fordi Ole Lukkeøye nok en gang hadde flydd forbi.
Og for noen år siden, natt til 13. dag jul ryddet jeg bort ALLE spor av jula i nattens mulm og mørke, noe som blant annet innebar en flere timer lang slåsskamp med et alt for omfangsrikt plastjuletre, som ikke ville innse at dets dager var talte.
Problemet er jo at når man bor sammen med flere mennesker så må man ta visse forhåndsregler for nattlige aktiviteter, og det begrenser seg selv hva man kan få gjort i de små timer, og dermed utelukkes som regel all bruk av husholdningsapparater og annet bråk, som for eksempel oppvaskmaskin, støvsuger og teppebanking…
Godt er det at arbeidslysten som regel holder seg på avstand på nattestid, og ikke resulterer i så oppskakende scener som de som utspant seg den januarnatta for 4-5 år side (langt verre er det at energien og arbeidslysta uteblir på dagtid også, men det trenger vi jo ikke å henge oss opp i akkurat nå?).
Tastaturhamring derimot, DET går rolig for seg, og jeg forstyrre ikke så mange flere enn katta og katta. De pleier å vekke meg i på ugudelige tidspunkt, så dette får være min hevn. Her jeg sitter opplyst som et juletre, av skjermens vakre blåhvite lys. Klokka har passert midnatt for en drøy time siden, horisontalen burde vært inntatt for lengst, men livet er visstnok ikke bare burdeburde, så jeg «jobber» iherdig for å rekke min egen deadline, som er 21.desember, årets mørkeste dag.
Foreldrelykke og småbarnstid
Det er en kjensgjerning at småbarnslivet innebærer mye søvnrelaterte utfordringer for både store og små, men jeg kan ikke legge skylda på ungene for særlig mengder med nattevåk lengre. bare pitttepittelitt, men når vi alt snakker om natterangel, så er det jo verdt å kaste med noen gullkorn.
For noen år tilbake, opplevde vi magien av å ha fått to barn med to års mellomrom, ganske tett i tett, men andre har nok vært borti verre/bedre(!). I en kort periode hvor vi hadde to stykker under 3 år, og dermed alle i og under barnehagealder, så hadde jeg virkelig helgardert meg mot å sove sammenhengende lengre enn 2 timer i strekk.
Rytmen henger litt igjen enda, selv om de to minste nå er 4 og 6, og stort sett sover natta igjennom. Når det sto på som verst derimot, kunne man like gjerne droppe å legge seg i det hele, ettersom man likevel måtte stå opp før hodet hadde truffet puta. Hadde vi riktig flaks så vekket den minste den midterste, hvorpå de deretter samstemt vekket eldstemann.
Han som egentlig har et sovehjerte av gull, og stort sett kunne sove seg gjennom jordskjelv, ble naturlig nok rimelig grinete om noen skulle klare å vekke han midt på natta, og vips, så hadde vi et trestemt tuteorkester. Det var tider det.
Vokt dine steg
Tingenes tilstand er roligere nå som barna har fått noen år på baken. Er vi (u)heldig får vi en liten nattavandrer i halvsvime, tuslende inn på soverommet midt på natta, kanskje så ofte eller så sjelden som et par ganger i måneden, som stjeler teppe og pute, og krever 1 og en ½ plass i dobbeltsenga til sin lille kropp på knappe meteren i høyde og vektklasse 15-20 kg.
Ganske urolig egentlig, at et sånt lite menneske tar så himla mye større plass enn en voksen når de sover?! Noen ganger har jeg endt med å luske slukøra ut av eget rom, og pent måttet finne meg i å slumre videre i ei alt for kort barneseng, sammen med fluffy kaninbamser, noen dukker, småbiler, og en og annen godt gjemt legokloss, som stikker til på verst tenkelige sted akkurat i det man har sovna i fosterstilling.
For å ikke nevne den nervepirrende spaserturen fra egen seng og inn på et dunkelt barnerom. Det kan være så mangt som skjuler seg langs gulvet i mørket. Sjokket som oppstår i det man i halvsøvne må kvele et skrik kl. 03.48, fordi man tråkka på en legokloss, skal man jaggu ikke kimse av! Og når vi snakker om ulykksaligheter på nattestid; visste du at det er fullt mulig for oss voksne å bli hardt skadd av å sove i feil stilling fra kl. 03.55 til 06.30?
Som barn kunne vi falle ned fra et tre og kræsje med sykkel, på samme dag, og komme fra det med både stolthet OG helse i behold? Noe å tenke på før du gjør som meg, tar med deg puta og tusler inn i barnesenga som er en halvmeter for kort… God natt, sov godt, eventuelt god dag, og fortsatt god advent! Vet dere hva folkens?! I DAG snur faktisk sola, og vi går lysere tider i møte!
DET må nesten feires!
Legg inn en kommentar