Rugemaskinfører – uten maskinførerbevis
Søndag 9. august hadde vi benka oss klare foran rugemaskinen som sto på langbordet, i sitrende spenning. Helt bokstavlig; vi var klare som egg! Etter laaaange 3 uker med «Er vi framme snart»-tendenser mange ganger for dagen; ENDELIG hadde den magiske dag 21 kommet.
For den uinnvidde; den 21. dagen er når man kan begynne å forvente pip og skrål fra innsiden av egget, fordi noen har vokst ut av sitt gode skall, og vil ut, mer enn gjerne. 24 fargerike egg hadde blitt redusert til 17, men stemningen var god, for det var skikkelig liv og røre i alle de som enda hang med i løpet
Hva kom først, høna eller egget? Enkelt!
I mangel av ei klukkhøne, var det nest beste valget å skaffe rugemaskin og annet nødvendig kyllingbabyutstyr. Det er ikke rent lite å passe på når sånt skal anskaffes.
I prosessen vi har gjennomgått har rugemaskinen vært helt essensiell, og før jeg forteller om dramaet som utspant seg i løpet av noen kritiske døgn, er det på sin plass med noen ord om den kronglete veien fram til nettopp dag 21.
I disse tider…
Fra tidlig i vår merket vi at noe hadde skjedd der ute i markedet for utstyr til hønsehold. Nettbutikker var tomme for rugemaskiner, og brukte maskiner forsvant fra finn.no raskere enn de ble lagt ut. Folk var hjemme, alle hadde god tid, covid-19 herjet, og mange hamstret dopapir og ville bli selvberga med egg. Omtrent sånn som oss.
Det er mye rart å finne av slike maskiner, noen går under benevnelsen eggkokere (!), med bruksanvisning på kinesisk, unøyaktige målere som viser feil temperatur og fuktnivå, og man kan oppleve kalibreringstrøbbel av en annen verden for å få riktig temp når måler viser feil.
Ikke noe å trakte etter for en nybegynner som meg, så det ble ingen maskin fra alibaba for å si det slik. Jeg finleste bruktannonser, i månedsvis: for stor, for dyr, for liten, for avansert, for enkel, eggkoker osv osv.
De maskinene jeg kunne tenke meg hadde andre allerede snappa opp før jeg hadde rukket å sende melding til selgerne, og enda en ulempe var at jeg bodde i motsatt ende av landet til omtrent ALLE som solgte rugemaskin. Det er jo en ømfintlig maskin, med litt verdi om man velger kvalitet, og ikke helt uten risiko å sende sånt avgårde med posten, så at mange av selgerne heller solgte til dem som hentet maskina på døra hjemme hos seg selv, har jeg ingen problemer med å forstå.
Jeg tok etterhvert til vett og la inn ‘rugemaskin’ som lagret søk på finn, og annonsene kom til meg med det samme de ble publisert. DET var lurt! Likevel mange bom, før det ble fulltreffer.
Vår tur!
Jeg fikk endelig kjøpt en brukt Brinsea Octagon 20 Advanced (jauda, navn fancy som fy!), en maskin av et velkjent merke, som fører reservedeler og har forhandler og service i Norge. Trygt og greit, gammel maskin, deler kan ryke, men ALLE komponenter kan byttes.
Det fulgte med en varmeplate også, en såkalt kyllingmor, som kyllingene kan krype under og varme seg de første ukene. Mye mer energieffektiv enn varmelamper, mindre brannfarlig også, 25 watt mot 250 watt! Og så slipper man den derre «Red Light District»-feelingen fra de intensrøde lyspærene!
Det nest mest essensielle var på plass, og idet rugemaskinen var testkjørt for å sjekke temp og fuktighet, bestilte vi 24 egg, 12 fra Frøya, og 12 fra Skreia. I innlegget Påskeegg i august – kaklebu og galehus for nybegynnere, kan du lese mer om den prosessen!
Vel, nok om trivialiteter, store avstander og severdigheter i storbyer av et viss kaliber.
Nybegynnerflaks? Nja, nei, tjohei!
Tilbake til dag 21; vi var jo i full klekking her! Trodde vi. Lite skjedde og jeg svettet litt. Smurte meg selv og ungene med litt tålmodighet, før vi gikk en tur på stien og søkte skogens ro, for å få tida til å gå. Dag 22: 2 egg hadde fått hull, dette gikk litt trått? 12 timer senere, ingenting mer hadde skjedd…
Jeg svetta enda mer, fuktnivået mitt nærmet seg 100 %, mens fuktnivået i rugemaskinen begynte å synke. Det falt ned mot 50%, i stedet for å stige til nærmere 70%, slik jeg hadde lest at skulle skje når kyllingene får hull på eggene, og fukt slipper ut derfra.
Maskinen har to store kamre i bunn som skal fylles fulle med vann på dag 18, og deretter skal den ikke åpnes de siste tre dager. Dette for at det skal være fuktighet nok til at hinnene inne i eggeskallet ikke skal bli seige og harde når kyllingen skal arbeide seg ut.
Må lære meg å telle – basic know how
De to kyllingene i eggene som faktisk hadde hatt et bittelite gjennombrudd hadde sluttet å arbeide, det var helt tyst, ingen piping. De to så ut til å ha gitt opp hele utbryterjobben. Hvor er medisinsk nødnummer for informasjon om klekking av kyllinger, kyllingjormor, eller i det minste duolasupport!?
Svaret er facebook! Gruppa «Høner i hagen» har en medlemsmasse på fantastiske 23746 personer som interesserer seg for kakling, galing og ellers alt som omfatter liv og levne til slike små dinosaurer!
Jeg hamra inn et innlegg med et rop om hjelp, og fikk svar i løpet av få minutter. Etter en del fram og tilbake, viser det seg at jeg faktisk ikke kan telle! Jeg hadde blingsa med et døgn på den fine planen jeg hadde klekket ut, altså rugekalenderen, eller hva man enn kan kalle den:
Dagen man legger inn eggene i maskinen skal ikke være med i tellinga, dette er er DAG NULL. Det vil si at jeg hadde stengt ned maskinen et døgn før tiden, på dag 17, og da kan man jo skjønne at alt vannet i maskinen rekker å fordampe før første hullslag. Min dag 22, var altså dag 21. Og jeg var sikker på at jeg hadde begått uaktsomt drap.
Redningsaksjon igangsettes – regler er til for å brytes
Delvis panisk fordi jeg trodde jeg hadde tatt livet av 17 kyllinger, tok vi ei beslutning om å åpne maskinen, som er FY før kyllingene har klekket! Det heter ikke lockdown uten grunn, det har vi jo alle lært litt om det siste halvåret? Maskinen var helt fri for vann…. ikke ei dråpe igjen!
Vi fylte den full enda en gang, med temperert vann, fikk opp fuktnivå til riktige høyder, og plukket ut det ene egget som hadde hatt hull lengst. Jeg var livredd for å ha tørka ut kyllingene siden de hadde fått hull på skallet mens maskinen var tørr, og dermed mistet sårt tiltrengte fukt.
Hinna var så seig og tykk at det føltes som et annet skall inni skallet, men det var liv i krabaten inni der, et lite nebb stakk ut av det lille hullet, og den begynte å pipe litt når vi pilla på skallet og hinna. Jeg fant fram lunka vann og en klut for å forsiktig forsøke å bløte hinna, men det var ikke helt enkelt. YouTube ga oss løsningen (som på så mye annet).
Q-tips dynka i lunka vann gjorde susen og bit for bit frigjorde vi den lille krabaten. Man skal helst ikke hjelpe kyllinger ut av eggene, naturen er ganske tøff, og de sterkeste overlever, men hjertet overstyrte. Fornuften måtte si seg enig i at dette var på grunn av ytre omstendigheter og ikke kyllingen som var svak.
Jeg hadde ikke helt troa underveis, den så litt pjusk ut, og det var kjempeskummelt om jeg åpnet for fort, for det er blodårer rundt omkring i egget som ikke tørker inn før det er helt klart. Flere ganger måtte jeg legge den tilbake i maskina for å få tilbake varmen, men med en klump i halsen fordi jeg trodde jeg hadde pilla for mye.
Jaggu levna den til når den var ute av eget! Den tørket, kom seg på beina og var så sprek at den bowla alle de andre eggene omkring, og den ble en nokså røff oppmuntring til sine innkapslede venner, om at det var på tide å komme ut. Neste kylling gjennomgikk samme skjebne, den var også tørket fast i hinne og skall, måtte hjelpes ut, og jeg tok meg litt bedre tid, og lot kyllingen gjøre en større del av jobben.
Stille før stormen
De neste eggene lot vente på seg, med kun noen små sprekker på noen få egg første kveld, etter at fuktigheten var innafor. Da vi sto opp dagen etter, var de nå tre aktive krabater inne rugemaskinen, og mens vi satte i gang med frokosten poppa det jaggu ut en en til, og nå hadde vi fått en av hver rase, som er litt morsomt 🙂
Noen så ut til å være levert med boksåpner på innsiden, og jekka opp eggene i full fart, men på ettermiddagen måtte vi dekke til rugemaskinen fordi de 4 som var utenfor skallet dansa polka og vals, spilte bowling og drev med wrestling der i inne, oppå sine klekkende venner. De roet seg da det ble mørkt, Og som ved et trylleslag hadde de blitt til 9 stykker i løpet av et par timer! Popcorn!
Så var det dette med tellinga igjen da – er det VIRKELIG så vanskelig?
På kvelden så var det var så mange utenfor eggene at vi ikke klarte å holde tellingen, fordi det var eggeskall og kyllinger overalt. De 7 første kyllingene som var fine og tørre, flyttet inn på barneavdelingen, mens 3 måtte bli igjen under hårføneren (rugemaskinen har vifte og 37,6 graders fønvind, om du lurte), slik at vi kunne få et overblikk over hva som gjensto! 7 stykker var fortsatt inne i skallet, 5 med hull eller sprekker, og 2 med status: unknown. Kvelden kom, roa senka seg i huset og i barnehagen.
Ja, du ser riktig, barnehagen er et akvarium (!), og ja – det er god lufting i toppen, flott innsikt for ungene OG kattesikkert, så lenge lokket lukkes! Dette blir startkuvøsen for noen få dager før de flytter videre over i en diger finér-kasse.
Siste innspurt – sorg og gleder
Utpå natta gikk piippiip-alarmen da en kylling kjefta seg ut av egget, og for meg som våkner av at en knappenål faller i gulvet ved senga. Når jeg i tillegg var like spent som en unge på julaften, bare at jeg er voksen og har små gaver som åpner seg selv, så var søvnen vanskelig å finne.
04.03 så jeg på klokka siste gang, med et halvt øye, jeg svimte av og kom ikke til hektene før langt utpå formiddagen. Da hadde enda flere kommet seg ut, men de tre siste sto på stedet hvil. En marankylling hadde fått et klissete halvt eggeskall fastlimt over sitt eget hull, og måtte hjelpes litt den siste biten.
Leit nok viste det seg at en annen marankylling med hull i egget hadde blitt «fanget» ved å ha blitt trillet rundt av de andre kyllingene slik at den antageligvis ikke fikk luft, og døde før vi oppdaget det. Det siste egget var heller ikke forenelig med liv, og det så ut til at veksten til kyllingen kan ha stoppet like etter at det ble gjennomlyst på dag 17.
Fluffypuffs
Jeg syns nesten jeg nå kan nå smykke meg med tittelen kyllingdoula, etter å ha fått tre velskapte fluffypuffs ut av hardt prøvde egg, i tillegg til de 12 andre, som stort sett fikset biffen helt selv! De har overlevd postgangen i Norge på langs og på tvers, med forsinkelser bak alle norske bobiler og campingvogner langs veienen i fellesferien.
Eggene har stått fast i Tromsø på postterminalen i sommervarmen ei hel helg, OG fått kjørt seg etter en stri tørn i en tørr rugemaskin på tidspunktet da fuktighet er mer essensielt enn noe annet! Dette har gitt litt tynnslitte nerver, værtfall de 72 timene klekke-galskapen pågikk…! (Liksom det ikke var ille nok fra før?)
Andelen utklekkede kyllinger av 24 postegg, er vel noe sånt som 62,5 prosent. Pipeorkesteret vårt har 15 friskuser, og det må vi si oss fornøyd med, omstendighetene tatt i betraktning!
Førstegangs maskinruger, og har allerede brutt de to strengeste bud som omhandler ruging, klekking og håndtering av kyllinger:
- Nr.1: IKKE åpne rugemaskin under lockdown!
- Nr.2: IKKE hjelpe kylling ut av egget!
Vet ikke om vi kvalifiserer til flere runder med rugemaskinen etter en slik merittliste? Lærdom, Husk å telle riktig antall dager!!
Legg inn en kommentar