Estimert lesetid: 4 minutter

Valg 2021 – snart braker sirkuset løs, og valgdagen er like om hjørnet. Hvilke verdier er viktige for deg i dette valget? Vi er alle individer som gjør valg basert på våre verdier, personlige holdninger og erfaringer, og det er like mange meninger som antall innbyggere i dette land, derfor finnes det ingen vi kan dele 100% samme standpunkt med. Er du i tvil, stem på det partiet du er minst uenig med! Stem klokt, eller stem blankt! Da har du all rett til å klage i etterkant!

Jeg er opptatt av at vi skal kunne levere kloden videre til neste generasjon, uten å ha brukt opp alle ressurser, og forsøplet hav og land. Det vil jeg tro de fleste kan si seg enig i?Så til min neste tanke; Det nytter ikke å strupe velferden, og tro at miljøregnskapet vil komme i balanse. Det kan ikke kuttes mer, der det allerede er skrapet inn til beinet!

Vi, som har minst; uføre, arbeidsledige, uavklarte, minstepensjonister, samt ansatte i ufrivillige deltidsstillinger og lavtlønnsyrker har lite til ingen motivasjon eller overskudd til å tenke på klimakrise, miljøtiltak, utslipp og avfallshåndtering.

Hovedfokuset vårt må ofte være på hvordan klare å få endene til og møtes, fra den ene dagen til den neste. En del av oss har også helseproblematikk iblandet denne suppa, som kompliserer oppskriften ytterligere.

En flink forbruker?

Vi som ikke har så mye, forbruker helt opplagt minimalt i forhold til andre inntekstgrupper, men de innkjøp vi gjør er ofte basert på at vi ikke har ikke råd til å tenke bærekraft og kvalitet. Det straffer seg. Ikke bare for oss personlig, men også med tanke på produksjon og miljøbelastning, enten det gjelder mat, klær, sko eller andre varer.

Mange bor i slitte, trekkfulle boliger, med få eller ingen muligheter til å bedre standarden. Enten fordi de er fanget i leie-markedet, hvor leieprisen per måned er høyere enn du måtte ha betalt på et boliglån for tilsvarende bolig. Eller fordi kostnaden for å få utbedret boligen en eier, er så høy at økonomien ikke strekker til. Selv om premien for energiøkonomisering tilfaller oss alle, ved lavere energibruk og utslipp på sikt?

Heller ikke alle bor sentralt, med godt utbygget kollektivtilbud. Noen har ikke råd eller muligheter til annen transport enn den gamle bensin- eller dieselbilen som burde vært parkert allerede for 8-10 år siden. Omleggingsfasen er i gang, alle skal over til en el-bil, lettere sagt enn gjort.

Problemløsning i praksis

En del av løsningen er at det må en økonomisk omfordeling til, fra topp til bunn. Omfordeling vil gi spillerom, til å tenke nytt, og annerledes.

Slik det er idag, er for eksempel dine tenner og din psykiske helse i bunn og grunn overlatt til tilfeldigheter, og behandlingstilbudet du har å forholde deg til, bestemmes i stor grad av tykkelsen på lommeboka di, og hvor du er så heldig/uheldig å bo. 

Mange står på venteliste for psykolog i flere år, andre får avslag på terapi, fordi de er ikke er «syke nok». Merkelig… Det er et stort steg, å gå til legen, og be om hjelp. At man blir avvist der og da vil ikke si at man på mirakuløst vis blir bedre, helt plutselig?

Tiden går, og livet skjer, ting baller på seg lenge nok, og møtet med den akk så berømte veggen kan oppleves hardt. Litt som å møte et utenlandsk vogntog med slitte dekk på vinterføre, med overlast.

Utredning og behandling av psykisk sykdom er en omstendig og krevende prosess. Man trenger tid og ro for å finne veien tilbake til livet om man først havner på virkelig dypt vann. Det er dessverre lite rom for sykdom som ikke kan sees med det blotte øye.

En mer helhetlig tankegang rundt fysisk og psykisk helse må på plass, tenner og tanker rommes av kroppen, og det ene påvirker det andre. 

Meg mot verden

De som trenger hjelp for å få en trygg og forutsigbar hverdag, uavhengig av årsak, bærer ofte på mye skam. Mange føler at de svikter felleskapet. Vi er flere som ikke får til det som vi selv og samfunnet forventet av oss. Utallige drømmer er knust. Framtidstro vendes til pessimisme og håpløshet. 

Det er vel en grunn til at mennesker havner utenfor i utgangspunktet? Ingen med helse, vett og forstand i behold går frivillig ned for telling, gjør de vel? Jeg liker å tenke at vi alle har et iboende behov om å være til nytte, bety noe, være en del av noe større enn oss selv? 

Når vi ufrivillig bryter disse båndene til felleskap og mestring, står vi alene på utsiden. Samtidig opplever mange mistro og fremmedgjøring, ofte regelrett mobbing, fordi vi ikke strekker til, eller skiller oss ut. Avstanden til samfunnet øker, og veien tilbake kan bli lang, om ikke umulig.

Jeg ser at vi er flere i samme båt, alle ombord skjønner at vi tar inn vann, men øser sammen. OSS mot DERE. Ulikhet skapt av utenforskap og urettferdighet bærer som regel ikke særlig godt med seg. Det kan til og med bli veldig farlig, med polarisering og radikalisering som resultat.

Man blir sårbar og lettpåvirkelig, på let etter selskap, og da kan man fort ende med å takke ja til invitasjoner man ellers ville kasta rett i bøtta. En holdningsendring er tvingende  nødvendig, for å fjerne stigmaet rundt de som på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller andre årsaker har endt opp utenfor.

Det må være plass for alle. Da først kan også VI delta, i felleskap for et bedre miljø, for en bedre framtid, for alle, spesielt generasjonen som skal overta denne balja etter oss. De kommer ikke til dekket bord, men må hamle opp med rot fra tidenes største nachspiel. Kanskje greit om vi begynner å rydde litt allerede nå?

Og husk: Livet er ikke som en runde monopol. Vi kan ikke håpe på å trekke et helsefrikort tilsvarende «Arrestanten løslates. Dette kortet kan oppbevares til du får bruk for det, eller du kan selge det.» 

Sykdom, ulykker og uførhet rammer blindt, og det er ikke alt man kan kjøpe seg fri fra, selv om man har mye penger.